Temaet mente den ikke ble beslaglagt for å

Temaet i boken er prostitusjon. Kogh skildrer hvordan dette foregikk på slutten av 1800-tallet. Boken er preget av refleksjon og moralisme og ble gitt ut som et innlegg i datidens moraldebatt, men ble beslaglagt kort tid etter dens utgivelse. Redaktøren av Verdens Gang mente den ikke ble beslaglagt for å beskytte dyd og sederlighet, men for å beskytte ulydige og usedelige embetsmenn. Svært mange så jeg enig i dette og kjente forfattere som blant annet Amalie Skram, Georg Brandes og Margrete Vullum priste boken. Bokens handlinger er i en kronologisk rekkefølge, men enkelte ganger kan man lese Albertines tanker i det hun tenker tilbake på hendelser som har preget hennes sinn. Handlingen er for det meste i referatsform, men enkelte ganger gjengis dialoger direkte. Dette skaper variasjon, og boken blir dermed mer interessant å lese. Ting skulle ikke snakkes om direkte på den tiden hvor boken er skrevet. Derfor er samtalene mellom Albertine, Edward og moren veldig overfladiske. Dette gjør det lettere å forstå hvordan det var på den tiden. På grunn av at den første delen av boken er såpass intetsigende og overfladisk, skjønner man at det bygges opp til noe mer innholdsrikt, og ved vendepunktet i boken, kommer også bokens tema fram. Bokens vendepunkt er når Albertine blir voldtatt av politifullmektig Winther. Albertine er ikke lenger en jomfru, og hennes oppførsel forandrer seg drastisk. Bokens avslutning er svært overraskende. Albertine, som var den snille og sjenerte piken, ender opp som prostituert. Mot slutten av boken roper Albertine etter menn vandrende langs gaten. Synsvinkel og virkemidler Det er en allvitende autoral synsvinkel i Albertine. Vi får god innsikt i Albertines tanker, noe som er svært viktig for å kunne fremme temaet i boken og skildre samfunnsforholdene. Det er stor avstand mellom det Albertine sier og det hun tenker. Ting skulle ikke diskuteres. Dette formidler forfatteren, ved å bruke denne form for synsvinkel. Det er mange skildringer av miljø i boken, alt fra Albertines stakkarslige hjem, 17. mai, Karl Johan til folks klesstil og personlighet. Mange av skildringene beskriver folks sosiale rang . Albertines hjem blir skildret, som mørkt, trist og lite. De eneste bildene de har på veggen er bildet av kongen og dronningen. Dette viser også hvor fattige familien var. Klærne til de rike blir svært detaljert beskrevet. Albertine la alltid merke til hvordan de var kledd, fordi hun drømte om å ha råd til penere klær. I motsetning til “Sangen om den røde rubin” har forfatteren lagt handlingen til et ekte sted. Dette gjør at handlingen i boken virker mer virkelig. Krogh ville at leserne av boken, skulle se samfunnet i et speil. Han skildret en virkelighetsnær historie. At den går så konkret til verks, at den viser til kjente stedsnavn var også noe av grunnlaget for at boken ble forbudt. Gjentagelse blir brukt mye i boken. Det er mye gjentagelser av dialoger og tanker. den samme tanken bli ofte beskrevet flere ganger, bare i en litt annen synsvinkel enn forrige. Dette forsterker inntrykket av en trist og kjedelig hverdag. Fattige arbeidere var mye hjemme på fritiden og opplevde svært lite. Teksten er ganske lettlest. Dette gjenspeiler på mange måter Albertines tanker og væremåte – en undrene, uvitende og en noe uklok pike uten noe spesielt bred erfaring. Periodene er korte og de er ofte delt opp med tankestreker, noe som gjør teksten ekstra lett å lese. Miljøet Miljøet i boken er viktig for hvordan dens karakterer utvikler sine holdninger. Albertine er et eksempel på hvordan en karakter utvikler seg på grunn av miljøet. Det virker nesten forutbestemt at Albertine ender opp som en gatetøs på grunn av samfunnets tilstand på denne tiden. Alt ligger til rette for at hun skal bli en prostituert, men hun nekter, inntil hun til slutt må gi tapt. Albertine utvikler seg fra å være en snill og sjenert jente til å bli en mer sosial dame som ofte fester. Hun blir mer sikker på seg selv og mye tøffere. Albertines mor uttrykker mye følelser i boken. Hun gråter over at de er fattige og at sønnen hennes Edward er  dødssyk. De vet at han kommer til å dø, og dette gjør moren sterkere. Vi får vite mye om morens følelsesliv, men det er opp til oss selv og tenke oss til hva hun tenker. Prostitusjon var lovlig på denne tiden, og selv om mange hadde et negativt syn på det var det lite som ble gjort for å forebygge prostitusjon. Politiet holdt dem under oppsyn på Karl Johan, og folk tenkte at det var nok. Fattige Damer, som gikk langs Karl Johan på nattestid, ble fort lagt merke til av politiet, og ble ofte innkalt til politilegen på bakgrunn av rykter. Den store skammen som en innkallelse til gynekolog medførte, gjorde veien til prostitusjon kortere for de fattige damene på dene tiden. Krohg ønsket ikke at boken bare skulle sette offentlig prostitusjon på dagsordenen. Han ville også vise den fattiges kvinne urettferdige situasjon. Dette underbygges av mange av hans andre verker, blant annet malerier og artikler. Folks holdninger til Prostitusjon ble dramatisk endret, og etter stort press på statsminister Johan Sverderup, ble offentlig prostitusjon forbudt bare noen få år etter at  “Albertine” ble utgitt. Denne boken var nok hovedgrunnen til avskaffelsen av offentlig prostitusjon.

x

Hi!
I'm Barry!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out